Studieteknikk – hva er best?

Første forelesning i faget Digital Markedsføring, DIG2103 7.januar 2021. Hva syntes jeg var interessant fra denne forelesningen? Marianne Hagelia startet forelesningen med studieteknikk, noe jeg syntes er ekstremt spennende fra før av, og har brukt flere år på finne hvilke studieteknikker som fungerer best for meg. Så hva gikk Hagelia igjennom i forelesningen, og hva er det jeg kan ta med meg videre fra denne forelesningen?

For mange kan det være vanskelig å finne de rette studieteknikkene, og det er ikke alle metoder som fungerer for alle sammen. Enkelte lærer bedre av å sitte å lese pensum gang på gang, mens andre må anvende pensumet for å selv forstå det. Selv om det er enkelte måter en selv liker å studere på, så kan det være andre måter som en ikke har prøvd selv enda, som kan være enda bedre igjen. Forskning viser til at det er enkelte studieteknikker som er mer givende enn andre.

Så, hva er egentlig studieteknikker?

Studieteknikker er forskjellige sett av arbeidsformer, teknikker eller oppgaver som en benytter seg av for å lære og huske fagstoff bedre.  Studieteknikker kan sammenliknes med forskjellige øvelser en idrettsutøver trener på, for så å anvende i kamp. Hensikten med studieteknikk er å optimalisere læringen slik at den gir best mulig utbytte for den som anvender de. Studieteknikker er ikke bare metoder for å lære skole og pensum, men kan også brukes i arbeidslivet for å lære seg nye oppgaver og informasjon i sammenheng med jobben.

Men hvorfor er studieteknikker så viktige?

Mennesket et født for å lære, og kroppen og hjernen er skapt for å konstant lære. Så hvorfor er da studieteknikker så viktige hvis kroppen og hjernen allerede vil lære? Det er fordi at studieteknikker blir til vaner som man danner seg slik at læring blir gjort lettere gang for gang. Desto bedre studieteknikker en tilegner seg, desto lettere blir det å lære nye til, og igjen lære bort til andre.

Hvilke studieteknikker er best?

Hvorfor har det seg sånn da at ny forskning viser at klassisk monolog læring fungerer dårlig, men det er dette som blir praktisert i det norske skolesystemet? Bare 10% får med seg stoffet under forelesning.

«The forgetting Curve» er en modell som fremstiller hvor mye en person klarer å huske etter en gitt tid. Hermann Ebbinghaus var en tysk psykolog som fremla denne modellen i 1880-1885, og denne modellen er fortsatt like relevant den dag i dag, som den var når den ble publisert. Denne modellen forteller oss sammenhengen mellom bevart informasjon og tid, og da altså hvor mye informasjon som går tapt over tid.

Grunnen til at det fortsatt er veldig vanlig med klassisk monolog som læringsmetode i skolen, er fordi den kan være effektiv dersom den kombineres sammen med andre. Til tross for at kun 10% av informasjonen fra en forelesning blir husket rett etter, så kan den klassisk monolog læringen kombineres sammen med andre studieteknikker. Dersom man går igjennom stoffet en gang til så vil man huske det betraktelig bedre. Dersom man går igjennom det enda en gang, vil man huske det enda bedre igjen. Dette er det samme som med toppidrettsutøvere, man må repetere ting flere ganger for at det skal sitte bedre. Grafen under viser sammenhengen mellom læring, tid og repetisjon.

Alteration of the forgetting curve through repetition according to Ebbinghaus (1885) and estimations from Paul (2007), https://www.researchgate.net/figure/Alteration-of-the-forgetting-curve-through-repetition-according-to-Ebbinghaus-1885-and_fig3_261952026

Men det er ikke bare monolog læring og repetisjon som er gode studieteknikker, det finnes så ufattelig mange måter å lære på, men det er vist at repetisjon er noe av det viktigste for læring. For å finne ut av hvilke teknikker som passer for deg, er det beste å prøve og feile. Så hvilke studieteknikker finnes det?

  • Jobbe med notater – enten for hånd eller på PC
  • Lage tankekart knyttet til notatene
  • Lage Flashcards
  • Hjelpe / diskutere / vise til hverandre
  • «Små økter» – jobbe litt og litt
  • Diskutere med hverandre
  • Kollokviegrupper
  • Jobbe med oppgaver til faget

Hvordan er mine studieteknikker?

Jeg har gjennom flere år på ungdomsskole, videregående skole og høyere utdanning tatt i bruk en rekke forskjellige metoder for læring for å finne ut av hva som passer meg best, og hvordan jeg lærer best mulig. Jeg har funnet ut av at mye av det som er nevnt i teksten over gjelder for meg. Ved å følge med i forelesninger, ta notater, og jobbe med pensum i ettertid lærer jeg ekstremt mye. Dette gjør at jeg klarer å forstå essensen i pensum og innholdet. Dette hjelper meg også til å se sammenhenger og kunne trekke paralleller til andre deler av faget eller andre fagområder.

Det å samarbeide med andre er også en annen måte jeg bruker for å lære. Det å danne kollokviegrupper eller andre grupper hvor hensikten er å jobbe sammen med fagstoff, diskutere skole eller bare repetere og spørre hverandre ut om faget, det har hjulpet læringen min masse. Dette er en metode jeg bruker for å kunne vise at jeg klarer å anvende faget. Dersom jeg klarer å bruke det jeg har lært i forelesninger, og forklare det videre til kollokviegruppen min, da betyr det at jeg klarer å bruke det i en faglig tekst, eller på eksamen.

Det som har vært helt essensielt for meg og min egen studieteknikk har vært å forme kollokviegrupper. Det å sitte sammen med andre likesinnede og være tilstede for å jobbe med skole. Det at man sitter sammen med andre betyr ikke at man må sitte og prate hele tiden, men at man har muligheten til å spørre om hjelp eller hjelpe andre. Dette er med på å øke læringsutbyttet for begge parter.

Sander E. Bjørke

En tanke om “Studieteknikk – hva er best?

  1. Dette er veldig interessant lesning, Sander! Du har gode refleksjoner, og god oppbygging av teksten med tydelige underoverskrifter, som gir fin struktur. Jeg liker spesielt godt at du har inkludert dine egne teknikker, hvilket kan gi leseren noen tips på veien! Bra jobba 🙂

    Når det gjelder kilder, så er dette som med andre faglige tekster, veldig viktig. Skriver du et sitat, eller kommer med en veldig bastant påstand, så bør det kildes i løpende tekst. Utenom dette er det viktigst at alle kilder samles i en oppsummerende liste i slutten av innlegget. Her er det også viktig at du i dette tilfellet inkluderer Marianne, selv om dette er fra en forelesning. Når du viser til kilder vil du også understreke at det du sier faktisk er sant, som vil være med på å øke din troverdighet.

    Som tips til neste gang, så kan det være finere visuelt å bruke hyperlink i løpende tekst, fremfor å lime inn hele lenken. Den vil komme tydelig frem, så lenge du samler det i kildelisten til slutt. Husk også å oppgi kilder på bilder som ikke er dine egne, selv om det bare er skjermbilder fra noe. Da er det fint med en beskrivelse under bilde hvor du for eksempel sier «skjermbilde hentet fra X».

    Jeg gleder meg til å følge deg videre 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *