Blokkjede teknologi – Hva er dette? Og hvordan kan dette potensielt brukes i Norge?

Hva er blokkjeder?

Blokkjeder kan i utgangspunktet sammenliknes med en logg, eller et register. Dette registeret er satt sammen av flere filer, eller blokker. Disse blokkene er fulle av informasjon. I motsetning til tradisjonelle register eller filer, så ligger ikke informasjonen i en blokkjede på ett sted. Den er fordelt rundt på alle de involverte brukerne eller aktørene. Og alle disse brukerne har tilgang på all informasjonen i blokkene.

Hver gang en blokk skal legges til, eller en blokk endres, så får brukerne beskjed om dette. Dersom brukerne mener at informasjonen som legges til, eller endres er riktig, så blir det godkjent, og en ny blokk legges til i blokkjeden. Det er derfor en blokkjede er uavhengige fra 3. parter, da de bruker alle aktørene i nettverket for å legge til og endre informasjonen.

Hva er det som gjør blokkjede teknologien så attraktiv?

Verdien til blokkjede teknologien kommer av at den er så sikker. Det er ufattelig vanskelig å hacke og endre informasjonen i blokkjeden uten at noen merker det, og at den ikke fungerer. Det er bortimot umulig å endre og manipulere informasjonen i en blokkjede.

Det er derfor blokkjede også er hovedsystemet bak flere forskjellige kryptovalutaer, som blandt annet Bitcoin, Ethereum og Litecoin. Blokkjede teknologien er så sikkert, og kan gjøre sender og mottaker av transasjoner anonyme, slik at det kan brukes uten å bli sporet.

https://pixabay.com/no/photos/cryptocurrency-konsept-blockchain-3409725/

For å forstå blokkjeder er det greit å forstå hvordan den fungerer og hva som gjør det slik som det er. Det finnes 5 konsepter som utgjør basen for hva blokkjeder er;

  • Cryptographic Hash
  • Immutable Ledger
  • P2P Network
  • Consensus Protocol
  • Block Validation or «Mining»

Cryptocraphic Hash
Kan forklares som en funksjon som gjør om inputdata til en gitt linje med tall, eller en kode. Forskjellige input vil skape forskjellige koder, men de samme innputtene vil generere samme kode. Noe av det viktigste med en Hash kode er at det er en enveiskommunikasjon. Dvs. at, men ikke kan reversere den genererte koden tilbake til input.

Blokkjedene bruker disse Hash funksjonene for å generere helt unike noder som identifiserer alle transaksjonene eller informasjonen i blokkjeden. Hver blokk innehaver noe av informasjonen fra den forrige blokken.

Immutable Ledger
Dette er veldig relatert til Hash koden. I og med at hver blokk inneholder koden fra den forrige blokken så betyr dette at det ikke er mulig å endre en blokk, uten å endre hele blokkjeden. Immutable Ledger betyr i utgangspunktet noe som ikke kan endres uten at det blir korrupt. Dette er med på å gjøre blokkjedene ufattelig sikkert. Men la oss se hvordan det fungerer.

Her kan vi se dette med at hver neste blokk inneholder den foregående informasjonen/hash fra forrige blokk.

Vi kan da se på hva som skjer dersom noen prøver å endre, fjerne eller modifisere noe i den første originale blokken.

Da vil Hash #1 endre seg, og dermed vil resten av blokkene endre seg, da hver neste blokk inneholder informasjon fra den forrige blokken.

Det vi kan se da er at i og med at den første blokken blir endret, vil dette si at kodene/hash blir endret, og at dette da fører til at de videre hashene i blokkene blir endret, og man kan fort finne ut at noen eller noe prøver å ta informasjon fra blokkene, man kan da erklære blokkjeden som ubrukelig.

Peer to peer (P2P)
Blokkjedene trenger ingen 3.parts autoritet som overvåker dataen. Dette er fordi hver blokkjede data blir fordelt på alle brukerne. Hver eneste kopi av en blokkjede blir sendt ut til brukeren, og hver ny blokk fra brukerne blir sendt ut til alle sammen. På denne måten er det ikke mulig å endre en blokk på en bruker sitt system og gjøre den gjeldende, da det eksisterer utallige kopier av den rette blokken, slik at blokker som er endret på vil bli gjort ugyldige.

Hver gang en blokk blir godkjent, blir denne informasjonen sendt ut til alle på nettverket, og det er derfor ufattelig vanskelig å penetrere sikkerhetssystemene i blokkjedene.

Consensus Protocol:
Det går i grunn ut på at hver ny blokk som skal legges til må godkjennes, eller verifiseres. Dette kan gjøres på to forskjellige måter. Proof of Work vs. Proof og Stake. Proof of Work går ut at brukerne må finne koden for det riktige svaret. Den brukeren som klarer å få den riktige koden først, vinner en premie. Dette kan eksempelvis være Bitcoin.

Vi kan illustrere det slik på en veldig forenklet måte.

  1. Proof of Work summen er 10+5
  2. Svaret er 15
  3. Den brukeren som får riktig svar først, vinner.
  4. Bruker 1 og bruker 2 «konkurrerer» mot hverandre.

Bruker 1:

  • Første forsøk: 10+5= 12 *feil*
  • Andre forsøk: 10+5= 16 *feil
  • Tredje forsøk: 10+5= 20 * feil

Bruker 2:

  • Første forsøk: 10+5= 12 * feil
  • Andre forsøk: 10+5= 6 * feil
  • Tredje forsøk: 10+5= 15 *riktig

Som vi da kan se har Bruker 2 fått riktig kode for riktig svar, og han vinner da, og koden er godkjent som en blokk.

Den andre metoden for Consensus Protocol er Proof of Stake. Dette er ikke like utbredtmetode som Proof of Work, og derfor ikke like aktuell per dags dato. Dersom du ønsker å lese hvordan dette fungerer kan du se her.

Mining:
Dette er i utgangspunktet ikke nødvendig i en blokkjede, men er et veldig kjent begrep, mest kjent på grunn av kryptovalutaen «Bitcoin». Mining refererer til det å bruke Proof of Work for å validere en blokk.

Da har vi fått en litt dypere forståelse om hvordan blokkjede teknologien fungerer og hva som gjør den til hva den er. Videre lurer vi på hvordan kan blokkjeder brukes i Norge? Og hva kan det brukes til?

Det er en stor hype rundt blokkjede teknologien, og interessen for å implementere denne teknologien i Norge. Deloitte har skrevet rapporten «Distribuert sannhet» på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som beskriver blant annet potensialet og barrierene for blokkjeder i den norske offentlige sektoren. Mye av den videre teksten baserer seg på denne rapporten, hvor jeg også drar inn noe av mine egne tanker og andre artikler.

Per dags dato er det ingen blokkjede teknologi i Norge, og det er i svært få land blitt implementert som prøvningsprosjekter o.l. Deloitte har oppdaget om lag 100 initiativer der blokkjedene kan brukes som svar på problemer i den norske offentlige sektoren. Dette vil si at det finnes mange mulige bruksområder for blokkjede teknologien.

Hvor kan blokkjeder bli aktuelt?

Blokkjede teknologien kan være med på å øke datasikkerheten og informasjonssikkerheten. Tankesettet går ut på at informasjonen skal være sikrere når den er fordelt på flere, og den ikke kun er tilgjengelig ett sted.  Dette er med på å gjøre ektheten ved informasjon bedre. Som nevt tidligere er det ufattelig vanskelig og bortimot umulig å kunne endre informasjonen som er i en blokkjede. Med dette så ser man et potensiale ved å kunne gjøre det vanskeligere for enkelte å manipulere ektheten ved eksempelvis sertifiseringer, vitnemål og viktige dokumenter. Blokkjede teknologien kan implementeres da på bakgrunn av ektheten og den sikkerheten den bringer.

Hvordan er dette i henhold til regelverk og regler?

Bruken av blokkjeder kan tilpasset det aktuelle regelverket som finnes i dag, men det må også gjøres noen endringer, deriblant med tanke på personvernreglene. Dersom Blokkjeder skal brukes til å flytte verdi, må man tilrettelegge regelverket slik at det ikke kan brukes til hvitvasking av penger og terrorvirksomhet.

Finnes det andre bruksområder?

Det finnes mange bruksområder for blokkjede teknologien. Blokkjeder kan brukes til mer enn bare å sikre offentlige registre. Den kan brukes i helsesektoren for å sikre journaler og for å skape transparens. Ved å lagre denne informasjonen til åpenhet for «alle», kan legge et press på helsesektoren for å jobbe enda bedre, og ta de riktige valgene og følge protokoller.

Det finnes også flere bruksområder. Vi snakker selvfølgelig om betalinger og transaksjoner. Blokkjede kan være med på å sikre at bevilgede penger brukes der hvor de faktisk skal, og passe på at de ikke går til feil formål. Pengene i blokkjedesystemet kan bli til en sporbar digital valuta, hvor man kan se at pengene brukes til riktige formål, og ikke brukes til hvitvasking eller terror.

Hvorfor bruker vi ikke blokkjeder i dag?

Det er ikke utviklet et system eller blitt tilrettelagt for at blokkjeder skal kunne bli tatt i bruk per dags dato. Det ligger ikke til rette for at alle i Norge skal kunne ta i bruk, og bruke denne teknologien, og ved å implementere blokkjeder i en gitt sektor eller til et gitt formål i morgen, vil være litt som de første som tok i bruk faksmaskinen. Man har muligheten til å sende faks, men ingen som kan motta faksen.

Så er det selvfølgelig lovverk og reguleringer. Det må utvikler lover og regler for hvordan denne blokkjede teknologien skal brukes, og hvordan den skal reguleres og hvem og hva som skal regulere den. Dette er ikke uproblematisk, og det må tilrettelegges for utviklingen av denne teknologien og bruken av den. Dette er ikke noe som skjer over natten, og det at det juridiske må være på plass før det kan bli implementert i den norske offentlige sektoren er viktig for å få et godt system, som fungerer som et skal.

Alt i alt så er blokkjeder veldig spennende, og er noe jeg tror kommer til å bli mer og mer aktuelt i de kommende årene. Men jeg tror at det er viktig at Norge, og flere andre land tar initiativer og aktivt prøver å implementere denne teknologien, dersom den skal begynne å prege hvordan informasjon lagres og hvordan blokkjede teknologien brukes.

Sander E. Bjørke

Referanseliste:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.bitdegree.org/crypto/tutorials/proof-of-work-vs-proof-of-stake

https://medium.com/swlh/blockchain-for-dummies-d3daf2170068

https://info.deloitte.no/lg-public-sector-blokkjeder-offentlig-sektor.html

En tanke om “Blokkjede teknologi – Hva er dette? Og hvordan kan dette potensielt brukes i Norge?

  1. Dette er i utgangspunktet veldig bra, Sander! Veldig godt detaljert, med informasjon som er lett å forstå. Men det er neste ingen referanser i løpende tekst her, og det er fortsatt veldig viktig, med tanke på hvor faglig innlegget er.

Legg igjen en kommentar til Nina Magnussen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *