OKR i veldedige organisasjoner

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om OKR og fordelene ved det, og hvorfor veldedige organisasjoner bør ta i bruk dette, med utgangspunkt i Karl Philip Lund sitt innlegg «OKR målstyring – et system for gjennomføring i 2021»

OKR står for «Objektive, Key Results» og er et samarbeids målsetningsverktøy som kan brukes av individer, team eller bedrifter for å sette utfordrende, ambisiøse mål, som har målbare resultater.

Man kan enkelt forklare det ved at ‘Objective’ er hva man ønsker å oppnå. Mens ‘Key Results’ er hvordan man har tenkt til å komme seg dit.

Når en bedrift tar i bruk OKR, så er det viktig å sette seg gode mål. Disse målene kan gjerne være «over the top», slik at man har noe å strekke seg etter. Normalt vil man sette et sted mellom 3-7 overordnede mål som skal nåes i en gitt periode. Det er vanlig å dele opp i kvartaler, slik at man har en 3 måneders periode på å nå målene.

Etter man har såt opp de overordnede målene, så er det viktig å sette opp maks 5 nøkkelresultater knyttet til de forskjellige målene.

Det som er viktig å få med seg når det kommer til OKR et at det er basert på en ovenfra g ned ordning. Man starter med å legge til rette for de overordnede målene til organisasjonen. Deretter så beveger man seg nedover mot nøkkelresultater som skal passe til de overordnede målene.

Desto lengere ned i organisasjonen man kommer, desto mer konkrete blir målene. Jo lenger ned i organisasjonen man kommer, så har man et ønske om at de ansatte sine personlige mål skal samsvare med hva som er bra for organisasjonen, og deres mål.

OKR i veldedige organisasjoner

Veldedige organisasjoner (heretter NPO) står ovenfor unike utfordringer sammenliknet med vanlige organisasjoner som har som mål å tjene penger. Det å arbeide for en NPO kan være givende for arbeidstakerne, da man jobber med noe man tror på, og som har mening. Men dette kan også by på problemer.

Flere NPO har forskjellige investorer og styrer som bestemmer hva man skal jobbe mot, og hvilke mål som skal prioriteres. Dette kan gjøre det ganske vanskelig å holde en bestemt kurs, og man kan lette miste fokus fra det opprinnelige målet til NPO.

Hvorfor bør NPOer ta i bruk OKR?

OKR fungerer i alle mulige sektorer og bransjer, enten det er store aktører som Netflix ( (Inevo, u.d.))!! Eller om det er en NPO som jobber mot en renere verden. Fordelen med OKR er at enkelheten i rammeverket gjør det lett for bedrifter å ta det i bruk, og følge det.

Ved å bruke OKR kan NPOer og ledelsen i de være i tråd med organisasjonens mål, og tilrettelegge for en mer strategisk tilnærming for å tilpasse seg sektoren som NPOer opererer for innen.

Som jeg nevnte tidlige så er det gunstig for en bedrift at de ansatte sine mål samsvarer med bedriften sin. I NPOer så er de ansatte som regel opptatt av visjonen og målsetningen som organisasjonen har satt. Dette vil derfor gjøre det i mange sammenhenger enklere for en NPO å ta i bruk OKR, og omstillingsprosessen for de ansatte vil på mange måter være enklere i NPO enn i andre sektorer.

Fordeler med OKR

Det er ingen tvil om at det er fordeler ved å ta i bruk OKR i enhver bedrift, spesielt hvis vi tar en titt på selskaper som har implementert OKR; Spotify, Google og Twitter (Deloitte, 2019). OKR er et nyttig verktøy som hjelper bedrifter å utrykke målene til enhver bedrift. OKR kan hjelpe bedrifter med å forme deres mål og visjon og øke ansattes engasjement i bedriften sine mål.

John Doerr, en amerikansk investor og risikokapitalist ved Kleiner Perkins, sa i et intervju med «Harvard Business Review» at det er fem viktige fordeler med OKR, «F.A.C.T.S – Focus, Alignment, Commitment, Tracking and Stretching».

  • Focus (Fokus) – Det er viktig å ikke sette seg for mange mål, og dette får bedriften til å måtte fokusere på noen få utvalgte mål. Man bør fokusere på å sette mål som man må strekke seg etter, men som kan oppnås innen den gitte perioden (som regel 3 mnd).

  • Alignment (Justering) – Etter målene er satt, er det viktig at ledelsen og toppen av bedriften begynner å utføre endringer. I følge Harvard Business Review så er bedrifter som har tilpasningsdyktige ansatte mer enn dobbelt så sannsynlig til å være de beste. (Review, 2016)

  • Commitment (Forpliktelse) – Forpliktelser er OKR som alle er enige om vil bli nådd. Ressurser og tidsplaner blir justert for å sikre at målene blir nådd. For å sikre at de blir nådd, bir oppfølgning gjort transparent. Dvs. at alle ansatte sender ut tydelige signaler om at de ønsker å oppnå målene. Man kan måle om det blir oppnådd enten gjennom møter, google sheet eller OKR-programvarer som følger progresjonene mot målene.

  • Tracking (Sporing) – Det å måle progresjonen fra start til slutt er en av grunnene til at mange store bedrifter bruker OKR. Alle OKR skal være målbare og helt tallfestes. Selv om det ikke er nødvendig å følge utviklingen fra dag til dag, så er det viktig å kunne se på målbare resultater slik at man lett kan finne ut om man er på riktig vei, eller om man må gjøre endringer.

  • Stretching (Strekke seg) – Dette handler om at man må strekke seg det lille ekstra og heller «shoot for the stars» enn å sette for lave mål. Dersom man sette skyhøye mål, så kan det hende man nesten når opp, men det er bedre det enn å sette for lave mål og være fornøyd med å ha nådd de. Med dette tankesettet så gjør det at organisasjonene alltid ønsker å prestere bedre enn hva de først trodde var mulig.

Så med alt av det overnevnte tatt i betraktning, så er det få grunner til hvorfor NPOer, og andre bedrifter ikke skal ta i bruk OKR.

Sander E. Bjørke

Kilder

Deloitte. (2019). Slik kan OKR hjelpe organisasjoner med å oppnå målene sine. Hentet fra Deloitte: https://www2.deloitte.com/no/no/pages/strategy/articles/slik-kan-okr-hjelpe-organisasjoner-med-aa-oppnaa-maalene-sine.html

Inevo. (u.d.). Bedrifter som benytter OKR. Hentet fra Inevo: https://inevo.no/bedrifter-som-benytter-okr/

Review, H. B. (2016, Juni 16). How Employee Alignment Boosts the Bottom Line. Hentet fra Harvard Business Review: https://hbr.org/sponsored/2016/06/how-employee-alignment-boosts-the-boosts-the-bottom-line

En tanke om “OKR i veldedige organisasjoner

  1. Hei Sander 🙂

    Godt jobbet! Her har du skrevet et godt innlegg og lagt fram konseptet på en fin måte.
    Husk bare at du henviser til kilder i forhold til Chicago-manualen og sørg for at det er god flyt i setningene.

    Stå på 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *